8 år..

Helt utrolig hvor fort tiden går.. Men når det gjelder akkurat dette så føles det som om det nettopp har skjedd.

- På denne dagen 21.februar 2004, ble bestevenninna mi Anita påkjørt og drept. Bare 16 år gammel. Det er veldig rart å tenke på at det er 8 år siden. Og jeg skulle så inderlig ønske hun også kunne vært 24 år og levd sitt liv nå. Kan se for meg hvordan det hadde vært. Mye morro hadde vi nok hatt det, for det hadde vi når hun levde også. Anita var liksom ikke som alle andre. Hun var veldig lett å være sammen med, og hun vare ikke redd for å si noe eller være ærlig på ting. Ei herlig jente som det var lett å bli glad i!

Jeg og Anita møtte hverandre første gang i barnehagen da vi var 5 år gamle. Vi "hang" vell stort sett sammen fra første stund ;) Vi begynte på skolen samtidig og havnet i samme klasse. Noe som gjorde at vennskapet vårt var ennå lettere å bygge på. Mødrene våre var også gode venner, så det hjalp veldig på;). Vi lå over til hverandre ofte, og vi fikk småsøsken med bare 4 dagers mellomrom. Jeg en lillebror og hun ei lillesøster. Da var vi bra stolte ja, når vi som 9-åringer kunne trille rundt på småsøsknene våre ;). Anita hadde enda en bror som var 4 år yngere enn henne, som jeg også ble veldig glad i, og bryr meg mye om fortsatt.

Tenker mye på familien til Anita i dag, og hvordan denne dagen var for oss alle for 8 år siden da vi fikk vite hva som hadde skjedd. Å hvordan livene våre ble snudd på hodet. Tenker masse på mammaen til Anita og alle småsøsknene hennes.

Men Anita lever i mange sine hjerter i dag, og sammen kan vi minnes henne og prate om henne slik at andre får høre hvordan Anita var. På den måten så lever hun, fordi hun lever i hjertene våre. Å det kommer hun til å gjøre for alltid! <3

Flere søsken fikk du etter din død, og det er viktig for oss som kjente Anita, å prate om henne , så de får vite hvilken herlig storesøster de har/hadde..

Her følger noen bilder :


Denne har jeg med meg uansett hvor jeg er. Henger inne å rommet mitt her på posten <3

 

Anita og meg på tur:)                                                               Leking pågår ;)


 
Ut i sola:) Anita og meg <3                                        Anita og meg i 1. klasse <3

 
Anita vennen, ikke lenge før hennes bortgang. <3
 
Vil avslutte med dette herlige bildet <3 Fra venstre: meg, Thomas (min lillebror), Patrick (lillebroren til Anita), Kine (lillesøstra til Anita) og Anita <3



Savner deg kjempe mye Anita. Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt <3 <3 <3

Alltid





 

12 kommentarer

slightlybreathing

21.feb.2012 kl.00:24

Sender deg en god klem!<3

Mathilde

21.feb.2012 kl.00:24

Må være helt fryktelig å miste sin beste venninne på en slik måte. Sterkt at du skriver om det på denne måten. Anitas plass kan INGEN ta.

Gode tanker!

mamma

21.feb.2012 kl.08:27

<3

Laila

21.feb.2012 kl.15:08

<3

Kath

21.feb.2012 kl.17:53

Savne Anita evig my <3

Tuva

22.feb.2012 kl.11:24

Klem ♥

kampentilbaketillivet

25.feb.2012 kl.11:49

slightlybreathing: <3

kampentilbaketillivet

25.feb.2012 kl.11:50

Mathilde: Takk for det <3

Nei, ingen kan ta hennes plass, derfor er det viktig at vi som kjente henne prater og forteller om henne, slik at hun alltid vil bli husket.

kampentilbaketillivet

25.feb.2012 kl.11:51

mamma:<3

kampentilbaketillivet

25.feb.2012 kl.11:51

Laila:

<3

kampentilbaketillivet

25.feb.2012 kl.11:51

Kath:

<3 <3 <3

kampentilbaketillivet

25.feb.2012 kl.11:52

Tuva: <3

Skriv en ny kommentar

kampentilbaketillivet

kampentilbaketillivet

24, Trondheim

Mitt navn er Line, jeg er ei jente på 24 år som har slitt veldig de siste 3-4 årene. Mye inn og ut av psykiatrien, av forskjellige grunner. Bulimien og anoreksien har tatt helt overhånd i det siste. Og 3. januar 2011 ser jeg på som(og håper på) en ny start. Ett nytt kapittel i mitt liv. Der jeg endelig har fått langtidsinnleggelse på spesialpost 4 på østmarka. Jeg kommer til å blogge om veien min tilbake til livet, og andre ting som opptar meg. Les med respekt takk :).

Kategorier

Arkiv

hits