Men jeg gjør det..

- Får jeg høyere angst av å gøre det? Ja.

- Har angstanfallene begynt å melde seg igjen? Ja.

- Hyler anoreksien så høyt inni meg, at det føles teknisk umulig å gjennomføre? Ja.

- Er selvskadingstrangen blitt høyere? Ja.

- Føler jeg meg stor og hæslig? Ja.

- Føler jeg meg skitten og misslykket ovenfor anoreksien? Ja.

 

Men jeg gjør det.. Jeg gjennomfører og jeg "står i det" (hater de siste ordene der)..

Skulle bare så inderlig ønske det  gikk an å gjøre dette på en mere skånsom måte..

Er veldig usikker og redd. Redd for at jeg ikke får "gevinsten" (friskheten/friheten) til slutt med å slite meg igjennom noe som kroppen og hodet på mange måter egentlig ikke makter mere av.

- Hvorfor  handle og gjøre ting som gjør at jeg har det værre på mange måter? - Jo, fordi det er  faktisk ingen annen vei å gå. Hvis jeg vil bli frisk og få ett tilnærmet normalt liv igjen, så har jeg ikke noe valg. Jeg bare må. Slik er det bare. Så enkelt og så Vanskelig..

Lytt og les..:



 

28 kommentarer

A Dreamy World

29.feb.2012 kl.12:23

Jeg skjønner at det er en utrolig tung tid, selvfølgelig er det det. Men bare vent, så skal du se at du får igjen for slitet. Det tar kanskje tid å akseptere det, men til slutt vil det gå. Du er bare veldig sårbar akkurat nå. Dette skal du klare, jeg har troen på deg :)

Sjokoladeilomma

29.feb.2012 kl.12:25

Det vil være verdt det til slutt, vet du. Enn så lenge håper jeg du greier å ha det så bra som det er (realistisk) mulig. Stor, stor bamseklem fra meg <3

Ingeborg

29.feb.2012 kl.12:32

Heier på deg.

Ingerlise?hanssen

29.feb.2012 kl.12:48

<3

HanneH

29.feb.2012 kl.15:13

LineGnist :)

Laila

29.feb.2012 kl.15:16

Ja, skal du bli frisk, så må du. Jeg heier på deg lille venn :)

<3

m :)

29.feb.2012 kl.18:32

Heier på deg!

Sol

01.mar.2012 kl.06:10

Du skal gå din egen vei, som fører deg dit hvor du tror du ønsker deg. Du har styrke nok til å rive alle vegger, selv vegger av mur og betong. Se hvor du var for 1 år siden, se hvor du var for 2 år siden. Til og med jeg som ikke egentlig kjenner deg, finner nytt håp i mitt liv når jeg ser hvor sterk du er. Du gir så mye til andre ved å være så åpen som du er. Jeg kjemper min egen kamp, en antatt håpløs kamp -men du gir meg faktisk håpet om å kanskje greie det en dag. Håpet varer evig, om du aldri gir helt slipp på det. Legg håpet i «skuff» en liten stund og bestem deg for å åpne «skuffen» f.eks. Kl 14.00 neste dag. Sannsynligvis så er det fortsatt der, om du bare vet hva du skal se etter. Er det en veldig rotete skuff, så kan det være en god ide å notere ned litt av innholdet på en liten lapp før du lukker skuffen igjen. Da slipper du å starte helt på nytt neste gang du åpner skuffen.

Hvor skal du gå?

-Om du et øyeblikk ikke finner noen vei, gå den ukjente vei en liten stund. Du kan få gå min vei sammen med meg om du vil. I et øyeblikk, en time eller to. Den er ikke så meningsfylt og spennende akkurat...ikke er den farlig heller. Den er bare litt anderledes og ny. En ny vei kan være fin å gå på en liten time, når alle andre veier virker håpløse. Det er helt sant. Jeg har prøvd det et par ganger.

Når du ikke orker kjempe mer, du lukker øynene og ser svart.

-Bli med på en ukjent vei en liten time. Bli med meg på min vei en liten stund. Kanskje finner du tegningene du savner? Kanskje kan vi den lille timen sammen tegne et lite kart? Vi kan tegne en snuplass for hver meter, så du kan vende tilbake når som helst. Vi kan tegne en stein nede ved havet, en bro, en tunnel eller rett og slett en katt.

Hvor mange ganger skal du gå den samme veien gang på gang fordi det er den eneste du kan?

-Tilføy en liten bagatell. En sangstrofe, et brøl, rosa neglelakk på EN negl, løp ut på trappa i sokkene og spis en yoghurt med gaffel. Veien blir dessverre den samme, til du finner en ny. Men den blir litt mer komisk og spennende å gå. I alle fall i «øyeblikket».

Jeg har lest bloggen din helt siden du startet å skrive på den. Aldri hatt mot nok til å kommentere et innlegg. Men nå gjorde jeg det. Er du som meg, så vil nok en helt ny ukjent vei vær litt i skumleste laget.. Men om du en gang får lyst til å prøve gå på den, så husk at det kan lages snuplass for hver meter. Og at hver meter på denne veien også er helt ny for meg.

Takk for at du er den du er <3
Du er så utrolig flink! <3

Klem fra Lizbethosnes.com - Behind the scenes.. Her skriver jeg mange innlegg daglig om min glade hverdag med mote, skjønnhet, shopping, vennskap, tanker, meninger, bloggtips, bokomtaler - og den psykiske lidelsen Anorexia Nervosa. Min blogg er min terapi, min hobby og min lidenskap. Lizbethosnes.com! Jeg har forresten en spørsmålsrunde gående NÅ :)

Nora

01.mar.2012 kl.16:02

Hei,

jeg er jevnlig innom her. lurer på hvordan det går med deg. tenker på deg, og savner middagsklubben med deg og smilet ditt. Jeg elsker forresten den sangen. jeg heier på deg! håper vi treffes om ikke lenge..

Mange klemmer fra meg <3

kathrine

02.mar.2012 kl.03:08

Sende ein stor klem! :)

Marthe

02.mar.2012 kl.12:19

Du skal få gevinsten din vennen! Du kjemper og jeg er helt sikker på at du klarer å kjempe deg helt frem til friheten <3 Jeg har stor tro på deg!

Trine

02.mar.2012 kl.13:31

Tusen takk søta og som Facebook avslører har vi fått valp allerede.moppdaterer bloggen når jeg får tid. Angst er det verste som finnes. Tenker på deg <3

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:01

A Dreamy World: Håper du har rett.

Takk for gode ord :)

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:02

Sjokoladeilomma: Skal prøve så godt jeg kan ;)

Klem tilbake <3

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:03

Ingeborg: Takk kjære <3

Samme tilbake! Blir godt å se deg igjen i morgen:D

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:03

Ingerlise?hanssen:

<3 Mamma <3

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:03

HanneH:

:) <3

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:04

Laila: Ja, har ikke noe annet valg..

Takk Laila <3

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:04

m: Takk :)

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:05

Sol:Blir nesten helt målløs av å lese dette.

- Tusen hjertlig takk for alt du skrev til meg nå.

- Du må være en meget klok jente/dame, vet jo ikke hvem du er.

- Men det er så mye av det du skrev her som gir mening for meg.

Nok en gang, tusen tusen takk for kommentaren din!

- Lurer jo litt på hvem du er må jeg innrømme, og hva det er du sliter med.

Blogger du også?

Stor stor klem fra meg <3

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:07

Lizbeth Osnes: Skal stikke innom en dag ;)

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:08

Nora: Åååh Nora <3

Savner deg også, håper vi treffes igjen om ikke så lenge.

Stooor klem <3 <3 <3

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:08

kathrine: Takk :)

*klem* tilbake ;)

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:09

Marthe: Tusen takk for ordene din Marthe! <3 <3 <3

kampentilbaketillivet

02.mar.2012 kl.14:14

Trine: <3 Ååå, så herlig med valpen :)))

- Gleder meg til oppdatering <3

Sol

02.mar.2012 kl.20:27

Det var kanskje en litt "poetisk" kommentar. Men hvert ord er virkelig og kommer fra hjertet. Om du en dag får lyst til å gå en ny vei, så må du veldig gjerne si fra. En sommerdag i 2010 var jeg og "katten i bånd" å besøkte deg ute på plena på Østmarka. Det var jeg som først ga Rolf-Einar navnet Vince. Du har kanskje nummeret mitt enda?

I så fall må du gjerne bruke det, om du en dag får lyst! :-)

Ønsker deg alt godt i hele verden -og håper at livet oppfyller det ønsket. For det fortjener du! <3 Klem fra meg

kampentilbaketillivet

03.mar.2012 kl.22:29

Sol: Ååå, er det deg :) Så koslig! Har nummeret ditt ennå ja ;)

- Ønsker deg også alt godt! Så sees vi / prates vi kanskje en dag ;)

Stor klem! <3

Skriv en ny kommentar

kampentilbaketillivet

kampentilbaketillivet

24, Trondheim

Mitt navn er Line, jeg er ei jente på 24 år som har slitt veldig de siste 3-4 årene. Mye inn og ut av psykiatrien, av forskjellige grunner. Bulimien og anoreksien har tatt helt overhånd i det siste. Og 3. januar 2011 ser jeg på som(og håper på) en ny start. Ett nytt kapittel i mitt liv. Der jeg endelig har fått langtidsinnleggelse på spesialpost 4 på østmarka. Jeg kommer til å blogge om veien min tilbake til livet, og andre ting som opptar meg. Les med respekt takk :).

Kategorier

Arkiv

hits